I beskrivelsen av et byggprosjekt er forsvarlig tetting av gjennomføringer i yttervegg vanligvis et lite detaljert kapittel. Konsekvensen er manglende kontroll på vann og gass (som radon).

Byggteknisk forskrift setter krav til å sikre at konstruksjonen under bakkenivå skal sikres mot vanninnsig. Se § 13.10 om fukt fra grunnen. Der det finnes preaksepterte ytelser, sertifiseringer og etablert bransjepraksis for selve veggen, så er dette mangelvare for rør- og kabelgjennomføringene som kjøres gjennom samme vegg.

Det er ingen sertifisering for rådgivende ingeniører å referere til. Og utbygger har normalt ikke et overordnet regelverk som veileder deg i hvilke krav som skal innfris.

Verken du eller bransjekolleger har gjort noe galt. Det er rett og slett mangelfulle forhold, der resultatet er skader og forebyggende tiltak som kontinuerlig må følges opp og bekostes av byggherre.

Gjennomføring i yttervegg

Det er primært tre måter rør og kabler kommer inn via ytterveggen; innstøpte trekkerør med kabler der innsiden av trekkerøret må ses på som gjennomføringen (det lekker vann inne i røret), kabel direkte gjennom betongen, eller tilsvarende for rør. Da blir forholdene ganske selvforklarende: Grunnvann, overvann, kondens eller gasser kan stå mot veggen, og da må det være "tett". 

Trekkerøret kan også være koblet til en trekkekum utenfor, og her blir dreneringen dårligere med tiden. Grunnvann og overvann kan fylle kummen, og trekkerørene transporterer vannet videre. En horisontal føring mot bygget må derfor tettes grundig for å unngå at dette vannet ledes innomhus.

Radongass

Radon må også med i dette bildet hvis det er snakk om bygg med varig opphold. I Byggforskserien er det anbefalte løsninger for dette, men dette gjelder kun for de vertikale oppstikkene. De tar ikke hensyn til de horisontale gjennomføringene i veggen (der de anbefalte løsningene for vertikale oppstikk ikke er egnet). 

Radon er tyngre enn luft og transporteres blant annet med grunnvannet, så de horisontale gjennomføringene er viktig også for radon. Innsiden av trekkerør vil også transportere gasser, så innsiden av disse må også ha en gasstetting. Innsiden av trekkerøret må sees på som en videreføring av veggskonstruksjonen.

Tek 17 setter krav til radonsikring mot grunnen

Hva tetting av gjennomføring må tåle

Så hvilke belastninger kan en gjennomføring bli utsatt for? Vi har allerede vært inne på vann og gass. I tillegg kan gnagere finne veien inn via trekkerør. Det brukes normalt byggskum på innsiden av trekkerør, som gnagerne elsker å tygge på, og som hverken er vann- eller gasstett.

Vanntrykk og total belastning varierer både ut fra vannsøyle, men også arealet det må tettes for. Det finnes flere lim og fugemasser der det står "tåler 1 bar med vanntrykk", men det er normalt testet på 1cm2. Det vil være uegnet og umulig å bruke om man skal tette i et Ø200mm hull. Det er cirka 0,5kg belastning på 1cm2 ved 0,5 bar med trykk, men på et Ø200mm hull er det cirka 160kg. Derfor er det viktig at en tetting er dokumentert å stå imot trykk på arealet det skal tettes for.

Setninger i bakken kan gi en belastning på rør eller kabel når de er fiksert i veggen. Et rør eller kabel i drift vibrerer avhengig av størrelse og belastning, og temperaturendringer ved drift gir endringer i diameter og lengde. Kombinert med vanntrykk mot tettingen er det svært sårbart for lekkasje. En tetting må derfor ha mekaniske bæreevne og elastiske egenskaper som opptar vibrasjoner, strekk og diameterendringer uten å bryte tetting. 

Gjentatte sykluser av slike belastninger som bevegelser og endringer i temperatur vil raskt forringe egenskapene til et produkt om det ikke er spesielt utvikler for å tåle det (eksempelvis er ikke lim eller vanlige fugemasser laget for gjentatt strekk og kompresjon). Derfor er det viktig å kreve at produktet har lang levetid, for ellers risikerer man at det typisk holder akkurat i de 5 årene garantiperioden er gjeldende for.

Beskrivelser av gjennomføringer uten standard og regelverk?

Hvordan skal du som rådgivende ingeniør kunne beskrive en løsning og metode for en tetting som takler slike utfordringer?

Det mangler en teststandard for sertifisering, slik at det for eksempel ikke finnes et EI 120-krav (som for en branntetting) om at det skal kunne stå imot et visst vanntrykk i en gitt periode. Og som nevnt er det kun et fåtall utbyggere eller byggherrer som har utarbeidet regelverk som en rådgivende ingeniør kan referere til.

Det betyr at du må spesifiere funksjonskrav for løsningen til tetting av rør- og kabelgjennomføringer for å sikre at byggtekniske krav er ivaretatt, og løsningene du beskriver må kunne ta hånd om utfordringene vi har sett på her.

Da vil relevante, dokumenterbare egenskaper være:

• Vanntett
• Gasstett
• Levetid på over 25 år
• Trykkmotstand for vanntrykk på hele arealet det skal tettes for
• Driftstemperatur-intervall
• Toleranse for vibrasjoner, strekk og diameterendringer (eksempel 5-10mm forflytning fra senter uten å bryte tetting)

I tillegg kan du peke på egenskaper som:

• Gnagertett
• Vedlikeholdsfri

Mal for beskrivelser

På forespørsel fra rådgivende ingeniører har CSD laget en beskrivelse til NS3420 kapittel SF6 om tetting, og den kan lastes ned her.

Vi har bygget opp solid erfaring med produkter og løsninger som tilfredsstiller slike krav til egenskaper, så ta gjerne kontakt med våre fagressurser.

Ønsker du å gå mer i dybden på slike problemstillinger, kan du laste ned vårt whitepaper. Her finner du også tilgang til ovennevnte beskrivelse, som du kan bruke som en mal i dine prosjekter: