Aktuelt

Nyheter, bransjetips, råd og veiledning for din arbeidshverdag.

Mangelfull beskrivelse av god nok tetting av gjennomføringer gjelder for alle grupper av rådgivende ingeniører. i bygg og anlegg.

RIB/RIE/RIV – En ringdans i ansvar

22.12.2021

Av Bjørn Erik Skahjem

I 2017 introduserte CSD en løsning til bygg og anlegg for å sikre vann-, gass- og gnagertette gjennomføringer i grunnmuren. Etter utallige befaringer, leveranser og presentasjoner har vi avdekket årsaken til at disse gjennomføringene så å si aldri har en dekkende kravspesifikasjon. Problemet er lettløselig, men ikke uten tverrfaglig samarbeid hos rådgivende ingeniører.

«Det er RIB sin vegg» - sitat RIE/RIV

«Det er RIE/RIV sine kabler/rør» - sitat RIB

Dette er tilbakemeldinger vi ofte får fra rådgivende ingeniører. Grensesnittet yttervegg/terreng faller mellom to stoler, og gjennomføringer her har fått leve med utilstrekkelige kravspesifikasjoner i lang tid. Årsakene er flere, men en hovedgrunn er at det ikke er gitt hvilket fag som skal ha ansvaret.

Det kan være naturlig for RIB å tenke at det å tette rundt kabler og rør må være hhv. RIE og RIV sitt ansvar. Det er et godt argument. Men argumentet er like godt andre veien sett fra RIE/RIV: Å sørge for tett veggkonstruksjonen ut mot grunnen er RIB sitt ansvar.

Ettersom det ikke finnes en klar avgrensning, er det bedre at alle tar ansvar enn at ingen gjør det. Det krever ikke mye. Denne artikkelen, kombinert med white paper om tetting, vil beskrive hvordan det kan løses for alle, uansett om du er RIB, RIE eller RIV.

Ingen bransjepraksis eller standard

Det kan være at du til nå har tenkt «Hold an! Vi skriver at det skal være tett og har aldri hørt om disse lekkasje-problemene».

Dette bunner i flere ting. Det første å merke seg er at når man bare skriver «tett», så er dette en vidåpen definisjon, og konkurranseutsatte anbud tvinger frem det rimeligste man kan påstå tilfredsstiller «tett»: byggskum, svellebånd og støp, branntetting, vilkårlige tettemasser og pakninger ment for VA-kummer.

Fellesnevner for disse er

  • billig
  • kort levetid
  • ingen dokumentasjon for formålet

Dette er spesielt gjeldende for kjerneboringer. For innstøpninger er det god tetthet ved rørgjennomføringer når det benyttes murkrager.

Det andre å merke seg er at det ikke finnes en bransjepraksis for hvordan dette skal utføres, og heller ingen standard å vise til. Der man har godkjenning ihht. standard for EI30, EI60, EI120 etc. i branngjennomføringer, så eksisterer det til sammenligning ingen slik standard for vann- og gasstette gjennomføringer i grunnmuren.

Det tredje å merke seg er at heller ingen anvisninger, blader, retningslinjer eller lignende fra tredjeparter tilbyr en beskrivelse eller forslag som gir tette løsninger. Det gjelder eksempelvis Byggforsk, VA-norm, NEK-standard, REN-blader, Teknisk Regelverk hos Bane NOR og håndbøker hos Statens Vegvesen.

Mangel på tilbakemeldinger

En annen årsak til at problemet har fått eksistere så lenge uten å bli løftet til rådgivende ingeniører, er mangelen på kommunikasjon. En entreprenør som opplever lekkasje, vil ikke hevde det er RI sin feil fordi de ikke skrev hvor tett det skulle være. Lekkasjer her og der i et prosjekt håndteres bare fortløpende, og lekkasjer som oppstår etter overlevering rapporteres det aldri om til RI.

Spesielt ikke med jungelen av underentreprenører og variasjonen av hvem som tetter i hvilket prosjekt. Noen ganger er det graveren, andre ganger rør/elektro. Noen ganger en branntetter med uegnede branntetteprodukter, og andre ganger totalentreprenøren. Uten en fast utførende eller standard kommunikasjonslinje drukner problemet blant alle andre.

Med fravær av tilbakemelding oppleves det naturligvis heller aldri som et problem hos RI-leddet, så ordlyden «tett» får leve videre.

Les også: Derfor bør RI bygg, elektro og rør forby byggskum i beskrivelsene

Krav til vann- og gasstetting

Kravene til branntetting er at det skal være samme brannmotstand i tettingen som det er i veggen det installeres i. Samme tankegang bør videreføres til vann- og gasstetting i grunnmuren. Når en betongentreprenør leverer fra seg dokumentasjon på korrekt utført oppføring av grunnmur, tas det ikke høyde for at rør-entreprenør og elektro-entreprenør lager en sveitser-ost av veggene etterpå - og at ingen følger opp egenskapene til hva det blir tettet med.

TEK17 sier klart at konstruksjon mot grunn skal være tett mot både vann og gass (radon), så det er hjemmel for å kreve løsninger som kan dokumentere dette.

Samtlige fag har et ansvar for å ta en kikk på sine beskrivelser og påse at det blir tett, og man bør strekke seg etter å gjenreise den tettheten som var i veggen før man tok et hull.

Tverrfaglig beskrivelse

Ett av spørsmålene vi oftest får etter å ha holdt en presentasjon om utfordringene med gjennomføringene, er hvordan man kan beskrive løsning uten å oppgi produktnavn. CSD har derfor laget et oppsett som kan kopieres rett inn i NS 3420 del SF6 om tetting, og kan benyttes uansett fag.

Her er det tatt hensyn til levetid og belastninger fra trykk, vibrasjoner, temperaturer og diameter-ekspansjon.

Last ned beskrivelsen.

Tilgi oss for å be om e-post og om du er RI, entreprenør eller byggherre her. Vi forsøker å få en måle-parameter på hvem budskapet konsumeres av.

For en utvidet forklaring av punktene vi har gått gjennom her, samt en forklaring på utfordringene man møter på med gjennomføringer i yttervegg/grunn, har CSD utarbeidet et white paper kalt «Tett blir ikke tett».

Dette er en skriftlig variant av presentasjonen vi normalt holder for rådgivende ingeniører:

New call-to-action

Bjørn Erik Skahjem's photo

Bjørn Erik Skahjem

Bjørn Erik er salgs- og markedssjef i CSD Sealing Systems, hvor han har ansvaret for etablering og betjening av markedsområdet Bygg og Anlegg. Bjørn har en bachelor i økonomi og ledelse og bakgrunn fra økonomisk analyse, megling og handel av finansielle instrumenter. Han har også hatt rollen som KAM/rådgiver i software- og rådgivningsselskap innen kjemiske produkter.