Trekkerør gjennom yttervegg, fra kum og til oppstikk for master og skilt, kan alle være trøblete å få skikkelig tett mot vann, gass og gnagere. Årsaken er at alle parter i et byggprosjekt har et litt ubevisst forhold til hva slags løsninger som faktisk klarer å tette innsiden av trekkerøret.

Som entreprenør kjenner du nok igjen de typiske utfordringene:

• Det er vanskelig å få heft i et trekkerør
• Vanntett og tett mot vanntrykk betyr ikke det samme
• Du vet ikke alltid på forhånd antall og størrelse på kablene som skal trekkes i det enkelte røret.
• Kablene påvirkes av forhold som temperatur og vibrasjoner
• Det skal være mulig, og gjerne enkelt, å skifte ut en kabel i etterkant

Med andre ord skal en tetteløsning møte en rekke behov.

Samtidig har det ikke vært lett å oppdrive produkter som er konstruert for å tette innsiden av et trekkerør. I stedet brukes det som måtte være å få tak i av ulike typer masser, kombinert med snarrådighet, i håp om at det skal gjøre jobben. Byggskum er spesielt utbredt, selv om det er kjent for mangeat det trekker fuktighet og er en invitasjon til tygge-glade gnagere.

Mangler standard for tetting av trekkerør

En av årsakene til denne situasjonen finner vi gjerne i kravspesifikasjonene til prosjektene. De er mangelfulle fordi det ikke finnes sertifiserings-standarder å referere til, detaljkrav til tetting er ikke dekket i eksempelvis NEK og andre overordnede regelverk, og at det ikke finnes en etablert bransjepraksis.

Det fører til at entreprenøren selv avgjør hva som er tett og hvilken tetteløsning som skal benyttes, og det er store variasjoner Felles er at løsningene ofte ikke er egnet til å håndtere belastningene de påføres. Over tid oppstår det derfor lekkasjer og innslipp av skadedyr.

Slike forhold påfører byggherre ekstra kostnader til utbedring og vedlikehold.

Omfanget av lekkasjer og skader blir i liten grad meldt tilbake til det rådgivende leddet, og heller ikke mellom ansvarlige på nybygg og vedlikehold. Dermed har det ikke blitt fanget opp hvor store problemene er, og ved spesifikasjonskrav til nybygg har gode løsninger uteblitt.

La oss se nærmere på hva som kan føre til at vann, gass og gnagere finner uønskede veier.

Trekkerør fra yttervegg mot terreng

I noen tilfeller er det bare lagt ned trekkerør på noen meter i bakken med den ene enden i veggen og den andre rett i bakken. Uten en grundig tetting er dette punktet sårbart for fuktighet. Ved overvann eller endringer i grunnvannstand kan vann ledes inn i bygget via trekkerøret.

Mye av problemet forebygges ved at røret ut fra byggkroppen vinkles nedover. Likevel kan gasser finne veien inn hvis trekkerøret ikke er tettet. Eksempelvis radon, metan og hydrogensulfid.

Det er krav i Tek17 om sikring av grunnkonstruksjon mot fuktinntrengning når den er lagt under grunnvannstanden. Det er også krav om tetting mot Radon (gasstetthet). Her er radontetting med duk en etablert løsning og et krav, men det glemmes at rørene må sees på som videreføring av veggkonstruksjonen, og derfor må også innsiden av trekkerørene sikres mot både vann og gass.

Trekkerør til kum

Der trekkerøret går hele veien inn i en kum oppfatter mange at forholdene er gode nok. Kummen har jo drenering, og toppen er tettet med lokk. Det er dog en kjent sak at dreneringen i kummer blir dårligere med årenes løp, og det byr på utfordringer.

Overvamm og økt grunnvannsnivå kan tilføre kummen vann. Nå kan det være et stykke til berørte bygg, men med åpne trekkerør forflyttes problemet fra kum til kum. Svekket drenering og utette rør i en kum med tilknytning til bygg er en kombinasjon som kan lede vannmasser innomhus og forårsake skade.

Prinsippet er det samme for gasser. Radon som ledes bort fra bygg siger opp i kummer med åpen bunn (drenering). Biologisk materiale som samles i en kum, kan danne farlige gasser. Med mangelfullt tettede trekkerør ledes de innomhus.

Dette er et forhold VA-bransjen er godt kjent med. Eksempelvis er det krav om at alle innføringer til pumpehus skal gasstettes av HMS-hensyn.

Oppstikk til master og skilt

De vertikale trekkerørene har sine spesielle utfordringer. Oppstikk utenfor bygg eller til master og skilt langs vei og bane blir gjerne sikret med en plastpose surret med tape, eller skummet. Er det ett sted der gnagere og urenheter ødelegger dreneringen og kommer seg inn i kummene, så er det ned gjennom slike trekkerør. Og kabler i trekkerør som ligger i L- eller J-form er sårbare for frostsprengning som følge av vann som blir liggende i røret.

Les mer om dette: 

Krav til tetting av trekkerør

Stadig flere begynner å erfare fordelen med å tette skikkelig fra start, for èn lekkasje er mer kostbar enn å ha tettet skikkelig fra start.

I hovedsak er det snakk om å

• tette mot vann og vanntrykk
• tette mot gass
• få vedheft mot innsiden av trekkerøret
• sikre mekanisk stabilitet i røret
• holde gnagere unna

I veldig små rør kan kanskje en enkel tettemasse klare å holde åpningen av trekkerøret tett, men allerede fra Ø50mm og oppover vil vanntrykk og bevegelse i kablene fort kunne skape lekkasjer. I tillegg til vedheft må tetteløsningen derfor ha mekanisk stabilitet, slik at kablene holdes separert og på plass, samt oppta vibrasjoner.

Tetteløsningen må også kunne holde tett mot gnagere.

Løsninger som ikke holder trekkerør tett

Det er nesten ingen løsninger som er dokumentert mht. slike egenskaper. Årsaken til dette er som nevnt mangel på en generell teststandard..

Det som dermed blir brukt er

• byggskum
• ulike typer tettemasser/lim/fuger
• branntetting
• Støpbar masse

Byggskum er ikke tett mot noe og er direkte uegnet på innsiden av et trekkerør. Det løses opp i vann og tiltrekker seg gnagere. Byggskum gir faktisk så mange problemer at vi anbefaler å forby det i gjennomføringer.

Tettemasser har ikke mekanisk stabilitet i åpninger av litt størrelse, så det skal lite vanntrykk til, og endringer i kabeldiameter i takt med endringer i driftstemperatur fører til lekkasjer. Det er også viktig å bemerke at hvis det står "vanntett opp til 1 BAR” på en tube, så er definisjonen av dette et areal på én kvadratcentimeter. Det vil også typisk være på en flate som betong eller metall, og ikke innsiden av et trekkerør på eksempelvis Ø110 mm.

Branntetting blir også brukt, men tåler sjelden fukt og i alle fall ikke vanntrykk. Rent praktisk er det også feil bruk, siden trekkerør som kommer inn fra yttervegg ikke er en branncelle. Ofte er branntettingen ikke laget for bruk i plastrør og får dermed ikke vedheft. Da takler den heller ikke bevegelse.

Husk: Gjennomføringer av trekkerør i vegg frakter kabler med større diameter enn det du fører over en himling og gir en større belastning i føringsveiene.

Hvis du støper det inn, er det vanskelig å få ut igjen ved behov for senere modifikasjoner. Støpen får ikke heft mot rørveggen eller kabelen, og materialet er ikke fleksibelt. Selve kabelen vil den trolig klare å holde på plass, men trekkerøret kan endre form ved belastning, og kablenes vibrasjoner og formendring vil slippe eventuell heft mot støpen. Det er også tilnærmet umulig å gjøre noen endringer i en sånn fylling.

Felles for alle metodene overfor er at de heller ikke presenterer lang levetid, men gir jevnlig behov for «lapping».

Tettemiddel for trekkerør

Løsningen ligger i et tettesystem som takler disse utfordringene og er typetestet for de forskjellige formålene.

• Vanntett
• Gasstett
• Gnagertett
• Gir vedheft mot rørveggen
• Gir mekanisk stabilitet og opptar bevegelse/vibrasjon
• Takler variasjoner i driftstemperaturer

Vår løsning Nofirno innfrir på alt dette. Installasjonen er bygget opp av gummihylser som armering og en tettemasse basert på silikongummi som tetter og opptar bevegelser og vibrasjon. Se flere detaljer her.

Du kan også lese flere aktuelle artikler om fremgangsmåte for tetting av gjennomføringer her.

Ta gjerne kontakt med våre fagressurser.

Ønsker du å gå mer i dybden, kan du laste ned vårt whitepaper: